Randi på Prix i Velfjord og lokalmiljøet
Tekst: Inger Ellen Eftevand Orvin
Foto: Nadia Norskott
Velger du Coop, velger du også tilgang til dagligvarer og andre nødvendigheter – akkurat der du bor.
Vi i Coop skal alltid dele tilbake til våre medeiere. Det er vår identitet, vår motivasjon og vårt løfte. For å kunne dele tilbake så må vi ha sunn drift i butikkene våre, og da er det kun to ting som gjelder: Om kundene velger oss, og at vi selv sørger for gode butikker med bærekraftig drift.
Trur dåkker at ho kjæm i år?
Fri om sommeren? Det går jo ikke an. Da kommer jo feriefolket! For butikksjefen på Prix i Velfjord er sommeren den beste tida. Ikke fordi hun stikker av og slikker sol og varme ett eller annet sted, men fordi hun har så stor glede av å treffe alle folkene som kommer hjem til bygda om sommeren. Randi Govasli (55) som er født og oppvokst i Velfjord, kan sies å være av den hjemmekjære typen.
“Fri om sommeren? Det går jo ikke an. Da kommer jo feriefolket! ”
Lamming og ferie
Fram til nylig drev hun og mannen med sauer. Nå har datteren overtatt gårdsdriften, men gjett hva Randi brukte en ferieuke på nå i vår? Riktig gjettet! Lamming! «Ho fikk liteban i vår. Da er det bare koselig å hjelpe til», sier den nybakte bestemoren. Og så skal hun ha seg en friuke til før det braker løs med sommeravvikling. Kanskje blir det noen fjellturer hvis snøen er såpass borte. Ferien til høsten går til elgjakt.
Den gode ventingen
Men nå står altså sommeren for døra, med alt det innebærer.
− Vi snakket om det, her om dagen. Trur du att ho kjæm i år? Det er hyttefolket som er på vei, de som kommer årlig. Eller gamle skolekamerater som tilbringer ferien hjemme i Velfjord. Og selvfølgelig tyskere og svensker. Butikken blir den naturlige møteplassen, det er der alle stikker innom.
− Grillmat og is – ja, hadde det bare blitt sånn at det var det alle spurte etter! Det er rart med det, er det go’vær så får folk mer lyst til å komme seg ut, også for å handle. Kaffekroken er flittig i bruk, ellers i året er det bussjåførene som tar sin faste morgenkaffe der etter skoleskyssrunden, nå er det flere som dukker opp og sørger for latter og god stemning.
− Vi har hatt løpende kundemålinger som forteller at butikken oppleves som et trivelig sted å være. Det er kjempeartig!
“Butikken blir den naturlige møteplassen, det er der alle stikker innom.”
Fra butikk til kjøleskap
Randi mener de strekker seg langt for å yte service i lokalmiljøet. Turistinformasjon er nå en ting, her får de spørsmål om både husvære og fiskeplasser.
− Jeg har til og med googlet kart og skrevet ut, ler Randi.
Varer blir kjørt ut om nødvendig, ja, det er ikke uvanlig at melk og frossenvarer blir satt både i kjøl og frys om det skulle skrante med krefter.
− Jeg tror det er en trygghet for mange, at vi er her. Vi følger jo med.
Selv om folk naturlig nok er opptatt av matvarepriser, tror Randi at bygdefolket setter pris på å slippe og kjøre tre mil for hver minste ting.
Men butikken driver ikke seg selv, en butikk uten kunder er ingen butikk. Randi sier som hun pleier: «Vi veit ka vi har, men vi veit ikke ka vi får».
Med liv og røre rundt seg er det stas å drive lokalbutikk. Det er sånn hun liker det aller best, ho Randi.
