Amanda og hjembygda på Strømsnes i Valnesfjord
Tekst: Inger Ellen Eftevand Orvin
Foto: Nadia Norskott
Velger du Coop, velger du også tilgang til dagligvarer og andre nødvendigheter – akkurat der du bor.
Vi i Coop skal alltid dele tilbake til våre medeiere. Det er vår identitet, vår motivasjon og vårt løfte. For å kunne dele tilbake så må vi ha sunn drift i butikkene våre, og da er det kun to ting som gjelder: Om kundene velger oss, og at vi selv sørger for gode butikker med bærekraftig drift.
Da Amanda (28) ble mamma, ville hun hjem til Valnesfjord. At jobben som butikksjef på Prix’en plutselig var ledig, gjorde drømmen komplett.
Egentlig kunne ikke Amanda Hanssen Hammernes forestille seg at hun skulle få lyst til å flytte tilbake til Valnesfjord. Men i mars i år tok hun over jobben som butikksjef på lokalbutikken sin, Prix’en på Strømsnes i Valnesfjord.
Helt siden eldstemann ble født for åtte år siden, hadde hun og mannen Svein Kristian Hanssen Hammernes sett etter muligheter for å flytte til «vakkerbygda», som valnesfjæringene ynder å kalle bygda si.
− Det er noe med det, jeg vokste selv opp i et trygt miljø med naturen rett utenfor døra, og det ville jeg at guttene mine også skulle få gjøre, sier hun. Amanda ble nemlig fort lei av ikke å kunne slippe ungene rett ut for å leke, eller å måtte pakke bilen for å komme seg på tur.
Muligheten bød seg da det av ulike grunner ble klart for et generasjonsskifte på hjemgården, og Amanda, som er hestejente og drev som aktiv rytter i tenårene, så for seg å videreutvikle driften som familien Hammernes hadde bygd opp på Stall Elverhøy. Småbarnsfamilien flyttet inn i barndomshjemmet hennes, fortsatt med drift på gården.
− Men i fjor stod vi ved et veiskille: Enten måtte vi satse mer, eller så måtte jeg se meg om etter en annen jobb. Jeg følte meg på ingen måte ferdig med butikkyrket, og det var mamma som så utlysningen og oppmuntret meg til å søke, forteller Amanda, som etter et halvt år som butikksjef på nærbutikken i hjembygda, synes at ting har falt godt på plass.
− Jeg stortrives i jobben min. Og jeg elsker å kunne sette meg i bilen og kjøre bare noen minutter for å komme på jobb. Ungene går på skole og i barnehage rett i nærheten, og dagene oppleves ikke stressende selv om mannen min pendler og er borte annenhver uke, sier Amanda. Hun opplever jobben på Prix’en som den siste, viktige brikken som falt på plass i den nye hverdagen.
− Det ble bare sånn at jeg havnet i butikk, og noen år som butikksjef på Jysk på Fauske satte sine spor, forteller Amanda.
Likevel, det å jobbe i butikk på et større sted, og det å jobbe i en nærbutikk som sørger for å ha de nødvendige hverdagsvarene på plass, oppleves svært forskjellig, synes Amanda.
− Her er det mye lavere terskel for å slå av en prat, sier hun. Hun setter utrolig pris på alle som støtter opp om butikken sin, og kan glede seg over mange fine kundemøter etter at hun tok over.
Hun håper atmosfæren rundt handleopplevelsen gjør at kundene setter pris på butikken sin.
− Jeg ser at vi er viktig for mange. Det er ikke alle som kommer seg så lett til butikker i Bodø eller på Fauske. Og så har vi jo posten, da, en viktig hverdagsservice for mange.
En skikkelig god dag på jobben, det har Amanda når det koker litt i de nye, fine lokalene på Strømsnes. Da er det gjerne varemottak, flere er på jobb, og det er positiv og god stemning der alle drar sin del av lasset.
− Gjengen min her er bare så flott. De er fleksible, de er hele tiden ute etter å lære noe nytt, og de har et fantastisk pågangsmot, sier Amanda, som fortsatt er på jakt etter den gylne middelvei når det gjelder å holde hylle velfylte, samtidig som matsvinn selvfølgelig er i fokus. Det handler om å bli kjent med kundene sine, og vite hva som etterspørres til enhver tid. Lokale varer prioriteres også. I disse dager kommer potet fra Beiarn og selvfølgelig gulrøtter fra Valnesfjord inn i sortimentet.
− Vi har daglige forespørsler om å ta inn ulike varer, men er noe begrenset av plass, sier Amanda, som likevel forsøker å strekke seg så langt det går. Ja, det er mye å lære, og Amanda gleder seg til å fortsette reisen.
− Jeg håper butikken vår kan være den gode naboen som har det du trenger i hverdagen.