Åpenhetsloven i Coop
Foto: Mokhamad Edliadi/CIFOR
I Coop er vi opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Vi er engasjert stifter og medlem i Etisk Handel Norge, vi har en egen avdeling for Trygg Vare og vi stiller strenge krav til våre leverandører gjennom innkjøpsavtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Vi er klar over at all handel med varer og tjenester innebærer ulike typer risiko. Jo større virksomhet og jo mer komplekse leverandørkjedene er, jo større er denne risikoen.
Vi ønsker derfor Åpenhetsloven velkommen og tar forpliktelsene på alvor. Så snart vi ble kjent med den nye loven, satte vi i gang et omfattende arbeid for å forberede hele organisasjonen slik at vi i så stor grad som mulig kan møte forpliktelsene i loven når den trer i kraft.
Coop-familien består av åtte kjeder og mer enn 1200 butikker. Disse selger alt fra fyrstikker, kokosmelk, brød og bananer – til spiker, sykler, SUP-er, telt, gressklippere og byggevarer. Til sammen har vi mange tusen varelinjer, ofte med komplekse leverandørkjeder. Bestanddeler og råvarer kommer fra produsenter og leverandører over hele verden.
Det sier seg selv at det er krevende å ha oversikt over alle leverandører i alle ledd. Selv om vi mener at vi har gode og robuste systemer for valg av leverandører, må vi, som de fleste andre store virksomheter, gjøre enda mer for å sikre oss mot brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.
Coop har jobbet med ansvarlige innkjøp i flere tiår, og vi har solid erfaring med å velge ut leverandører basert på kriterier som kvalitet, leveransesikkerhet, bærekraft og arbeids- og menneskerettigheter. Dette kan du lese mer om i Coops etiske retningslinjer for leverandører. Vi stiller også krav til at en rekke råvarer må være sertifiserte. Dette er et viktig risikoreduserende tiltak for Coop, og som sikrer kundene våre mer informasjon om både produktene og produksjonen.
Åpenhetsloven motiverer oss til å jobbe enda grundigere og mer systematisk med informasjonsinnhenting og risikokartlegging. Vi vil jobbe oss lenger utover og nedover i verdikjedene våre, ut fra hva risikokartleggingen forteller oss. Dersom vi mistenker eller avdekker mulige brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold vil vi umiddelbart sette i verk nødvendige tiltak. Noen ganger kan det være nødvendig å bryte samarbeidet og finne en ny og bedre leverandør. Problemet med en slik løsning vil ofte være at leverandøren bare finner andre kunder slik at den dårlige praksisen fortsetter. Derfor kan det ofte være bedre å samarbeide og stille krav til leverandørene slik at de som arbeider der får styrket sine rettigheter.
Foto: Aulia Erlangga/CIFOR
Om Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er det korte navnet på «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og trer i kraft 1. juli 2022.
Lovens formål er å «fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.»
Loven bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er anbefalinger fra OECD-landene for å fremme ansvarlig næringsliv i alle sektorer. Retningslinjene retter forventninger til virksomheter på områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, skatt, antikorrupsjon, konkurranselovgivning, forbrukerinteresser og åpenhet. Retningslinjene forventer at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger (risikovurderinger), og videre at man skal iverksette tiltak for å bevare miljøet, respektere menneskerettigheter, ivareta arbeidstakerrettigheter og unngå korrupsjon/smøring.
Coop er blant de 9000 norske virksomhetene som omfattes av Åpenhetsloven. Som det fremgår av modellen over, er noe av det første og viktigste å forankre arbeidet helt til topps i virksomheten. Deretter skal arbeidet med aktsomhetsvurderinger følge en klar struktur og rekkefølge:
Aktsomhetsvurderinger handler altså om å undersøke og styre risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Aktsomhetsvurderingen skal omfatte både vår egen forretningsvirksomhet, men også leverandørkjeder og forretningspartnere.
Informasjonsplikt. Fra 1. juli 2022 trer informasjonsplikten i kraft. Hvem som helst kan kreve å få informasjon om hvordan Coop og andre virksomheter håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Forespørsel om informasjon må gis skriftlig.
Rapportering. Fra 2023 må virksomheter også publisere offentlige redegjørelser om hvordan vi arbeider med aktsomhetsvurderinger. Dette betyr at vi må fortelle om faktiske og potensielle negative konsekvenser av vår virksomhet, og dessuten fortelle hvilke tiltak vi setter i verk for stanse eller begrense disse konsekvensene.
Coop Norge SA er medlem av Etisk Handel Norge. Her følger en kort forklaring av hva formålet med Åpenhetsloven er:
Åpenhetsloven - Etisk Handel - Hva betyr åpenhetsloven
Etisk Handel Norge har også laget et nyttig spørsmål- og svar-skjema om Åpenhetsloven:
Q&A - Etisk Handel
Det er Forbrukertilsynet som skal håndheve Åpenhetsloven:
Åpenhetsloven - Forbrukertilsynet.
Her forteller de hva som ligger i informasjonskravet, og hvordan man går frem for å etterspørre informasjon fra Coop og andre virksomheter:
Informasjonskrav - Forbrukertilsynet
Tilsynet har også laget en podkast om Åpenhetsloven. Den kan være nyttig å lytte til for å få innsyn i bakgrunnen for den nye loven:
Forbrukertilsynet i podkast om åpenhetsloven - Forbrukertilsynet
