Hermine og jentene på Fauske/Sprint 2011
Tekst: Ord i Vind
Foto: Nadia Norskott
Velger du Coop, velger du også å støtte mer enn 100 lokale idrettslag og foreninger i Nordland fylke.
Gjennom å være aktive og til stede skal vi i Coop Nordland bidra til utvikling av nordnorske lokalsamfunn. Vi er opptatt av å være en solid samarbeidspartner gjennom å støtte møteplasser som skaper aktivitet og styrker lokal identitet og tilhørighet.
Å spille fotball handler om så mye. Vennskap, blant annet. Sånn er det også på Fauske Sprints Jenter 2011.
Hermine lar seg ikke stoppe av trøblete knær. Neida, helt siden første klasse har fotball vært en del av livet, og de gangene hun har tatt seg en liten pause, ble savnet så stort at hun snart var å finne på fotballbanen igjen. Og det er venninne hun savner mest.
Celine elsker å spille kamp. Det hadde hun ikke helt forestilt seg da hun bestemte seg for å prøve. Og turneringer er toppers. Kamp etter kamp – særlig i finvær. Og særlig om man vinner. Det er så artig at det kribler i magen! Da er det fint å ha lagvenninner å dele gleden med.
Frida hadde lyst på en ny aktivitet, og kjente mange som gikk på fotball. Nå stortrives hun på midtbanen.
− En må jo være litt overalt, sier hun, og står gjerne i mål også.
− Det er jo artig å få være med og avgjøre kampen.
Og så fotballturneriene, da. Det er stas.
− Campingplass med masse folk, fint og varmt vær, mye aktivitet.
Venninner
Sa vi venninner? Hele settingen er bare topp! Jentene møtes gjerne og ser fotball på TV. PSG, Liverpool og ManU – favorittlagene kommer på løpende bånd. Hermine vil ikke at Firmino skal forlate Liverpool. Celine holder en knapp på Neymar. Og Frida hadde gjerne ønsket at hun kunne spille som Rashford. Hvis det ikke blir konkurranse – HipHop, da. Det kommer til å bli et vanskelig valg.
Og når vannflaskene tømmes med hyl og skrik etter en god kamp, tap eller ikke, og heiaropet gjaller, enten det nå er mellom fjellene i Mosjøen eller hallveggene i SKS-hallen der det spilles både treninger og kamper til hverdags, da kjenner de virkelig på det, at de er et lag. En gjeng.
Har det noe å si, da – å trives? Å være snille med hverandre på et lag? Ja, svarer jentene, nesten i kor.
− Det gjør at du føler deg god. Og da spiller du bedre.
Nå er straks sesongen i gang. Om de gleder seg til det?
− Ja, veldig. Det er det vi øver på, hvordan vi skal spille på kampene. Så det er på en måte målet vårt.
