Samhold

Det begynte med ett ord: Samhold.

Det var dette ordet som tvang seg fram i Sulitjelma ved århundreskiftet. Samhold. I et samfunn hvor gruvearbeiderne i praksis var slaver. De kalte det Lapplands helvete. Et svensk storkonsern høstet enorme fortjenester fra de nordnorske fjellene. Og de som skapte verdiene? De som hver dag risikerte liv og helse? De ble bare ofret.

En sentral forutsetning for forbrukersamvirkets fremvekst, var industriens behov for mat. Det fantes en rekke stein- og malmbrudd i Salten. Øverst tronet kobberverket i Sulitjelma. Og her hadde det for alvor begynt å ulme etter år med slavedrift.

De ansatte var fullstendig prisgitt gruveselskapet. Folk jobbet år ut og år inn, kun for å se at gjelden til selskapets butikk økte og økte. All handel foregikk på bok. Det var ikke rent få som opplevde at de – etter å ha ventet i timevis på å bli ekspedert – fikk beskjed av handelsbetjenten om at det allerede var levert ut for mange varer.

Opprørets time

Men det kommer en tid hvor nok er nok. Arbeiderne gjorde opprør. De nektet å forholde seg til en butikk - eid av konsernet. De nektet å forholde seg til en butikk som flådde fattige arbeidsfolk. De skapte sin egen butikk.

Samvirkelaget.

Det var her det begynte. Det var her den legendariske S’en så dagens lys i kullsorte gruveganger. Det var her den skandinaviske arbeiderbevegelsen ble født.

Men det hadde jo begynt tidligere. I England. Hvor forholdene om mulig var enda verre. The Hungry Forties. 1840-tallet. Ti år med direkte hungersnød skapte et opprør, med sitt utspring i den lille byen Rochdale utenfor Manchester. Det var her samvirketanken ble satt ut i livet.

De internasjonale signalene nådde frem til Sulis. Det begynte med en butikk på Finneid. En butikk som møtte brutal motstand. Og som ett år satt med et underskudd på svimlende 3.000 kroner.

Solidaritet i praksis

Gruvearbeideren Anton Rodahl har skrevet ned sin egen opplevelse av den dramatiske situasjonen: 

– Jeg arbeidet den gang på Jakobsbakken og den kvelden oppropet ble behandlet i min forening, glemmer jeg aldri. En stor og velbrukt sluskehatt ble satt midt på bordet og folk gikk frem etter tur og tømte det de hadde av penger opp i hatten. Ingen visste vel med sikkerhet hvor mye de ga. For de ga alt. Men mirakelet skjedde. Arbeiderne klarte å få inn nok penger til å redde samvirkelaget.

Neste milepæl var da de, med regjeringens velsignelse, klarte å etablere et samvirkelag i Sulis. Det ble et historisk veiskille. Monopolet var brutt, folket hadde tatt makten tilbake.

Slik de gjorde det på Fauske, hvor den eksisterende handelsstanden kjempet med nebb og klør mot det som ble oppfattet som en farlig konkurrent. Men forbrukersamvirket vant frem.

Pris-krigen

Det endelige gjennombruddet for forbrukersamvirket skjedde rett før og under første verdenskrig. Det skyldtes blant annet vareknapphet og kraftig prisstigning. Stadig flere innså verdien av å stå sammen. Samtidig var det mange som fikk penger å rutte med. Salget av fisk, kjøtt, egg og melk til industribedriftene tok seg opp. Fiskere og bønder tok deltidsjobber i gruver og steinbrudd. Og med flere penger i omløp økte etterspørselen etter kolonialvarer.

Der de private butikkene skrudde opp prisene, nektet de kooperative butikkene å gjøre det samme. Noen satte til og med ned prisene for å hjelpe kundene.

I Bodø åpnet Bodø Kooperative Handel dørene torsdag 6. juli 1916. I årene som fulgte kom det stadig flere butikker.

Da Bodø ble bombet under andre verdenskrig fikk man nok et bevis på styrken i forbrukersamvirket. I løpet av noen få dager ble det ordnet provisoriske lokaler og det ble jobbet natt og dag for å skaffe til veie varer.

Under krigen ble det jobbet med planer for en ny butikk og et nytt bygg. Det sto ferdig i desember 1948. En fremsynt ledelse hadde også sørget for at denne ble den første butikken utenfor Oslo som hadde selvbetjening.

Fra Sambo til Coop Nordland

Så skjer ting raskt. Rønvik får sitt eget samvirkelag og det dukker opp en rekke filialer rundt om i Bodø i årene som kommer.

Og med ett er ordet Sambo (Samvirkelaget Bodø) blitt dagligtale. En plastpose du fikk på butikken het en Sambo-pose. Men i en bedrift i konstant utvikling ble det etter hvert behov for å finne et navn som beskrev at man økte den geografiske rekkevidden.

Da årsmøtene i Coop Fauske SA og Coop Sambo SA vedtok å fusjonere virksomhetene, ble man enige om at det nye navnet skulle blir Coop Nordland. Dette skjedde etter grundige utredninger som var blitt behandlet av styrene i begge virksomhetene.

Og målsettingen med fusjonen var klar:

Bygge opp en virksomhet med økt konkurransekraft. Dette igjen basert på et større markedsområde, noe som ville tilføre eiere og kunder et bedre tilbud.

Ekte engasjement

Historien om Coop Nordland er fortellingen om ekte engasjement. Det er historien om butikker som har blitt en del av familien til kundene. Derfor ble det et voldsomt rabalder da det i 1986 ble klart at den ene av to butikker på Værøy måtte legges ned. Den gikk med så store tap at øya risikerte å miste hele samvirkelaget.

På et opphetet folkemøte blir man til slutt enige om å legge ned avdeling 2 i Vågen. Dagen etterpå hang flagget på halv stang hos initiativtakeren til foreningen «La filialen leve».

Men igjen, det som skjedde i 1986 viste seg å være lurt. I 2014 var det klart for innvielse av en flunkende ny Prix-butikk – en investering på 20 millioner kroner.

Dugnadsbygda

Som sagt, et samvirkelag er ikke bare en butikk, det er så uendelig mye mer. Det viste folket i Valnesfjord da de krevde en ny butikk, en Prix. Også her stikker samvirketanken dypt, det er ikke uten grunn at Valnesfjord er kjent som «dugnadsbygda» i Norge.

Med røtter tilbake til 1907 har ordet samhold en ekstra klang nettopp her. Og folket vant frem. De fikk til og med gjennomslag for at butikken skulle en ha en fasade i treverk. For Coop-ledelsen hadde rett og slett blitt sjarmert i senk av ei bygd som til de grader var villige til å blø for drakta.

Og ildsjeler er et annet gjennomgangstema i Coop Nordland. På Andøya er Susann Nordmo en av dem. Da Coop Marked på Dverberg egentlig skulle legges ned, tok hun sjansen på å redde den. Hun sa ja til å bli bestyrer, på ett vilkår: En ny grønnsaksdisk. Det fikk hun, og resten er historie. Butikken blomstret som aldri før. Folket i bygda slo ring rundt samvirkelaget sitt.

Fra ansatte til medarbeidere

Det var på slutten av 50-tallet og fremover at utviklingen virkelig skjøt fart. Under disponentene Torolv Viksjø og senere Henry Baardsen gikk Sambo fra å være et lite samvirkelag til å bli et betydelig konsern. Da er det ikke tilfeldig at det er Viksjø, helt tidlig i sin karriere, som insisterte på at de ikke skulle hete «ansatte» - men «medarbeidere». Fra dag én var han krystallklar på at skulle man lykkes, så var det lagarbeid som var den avgjørende faktoren.

Både Viksjø og Baardsen kom fra små plasser på Helgeland og i Vesterålen. De hadde tidlig lært at hardt arbeid må til. Skal du rydde åkeren finnes det bare én måte – du må fjerne stein for stein.

Det var også dette som preget det som skulle bli en 50 år lang kamp for å få etablert et kjøpesenter på Stormyra. Første milepæl kom i form av Domus Mat i 1987.

Domus Mat skulle vise seg å bare være starten på noe langt større og mer omfattende, for Henry Baardsen hadde planene klare. Dette var 80-tallet hvor det kom en eksplosjon av lavprisbutikker Norge rundt.

Fremsynt drift

Dette tvang Sambo til å ta noen radikale grep. Grep som ble til lavpriskjeden Prix. Bodø fikk Norges første Prix-butikk. En butikk som kunne reklamere med lavprisvarer og utvidet åpningstid – fra 11 til 22 på hverdager.

Frem til dette tidspunktet hadde det vært helt uhørt å holde åpent etter klokken fem på ettermiddagen og det nye regimet ble møtt med stor skepsis både innen forbrukersamvirket og ute blant folk. Men Prix-butikken ble en stor suksess og dannet mønsteret for den moderne varehandelen i Norge.

Det var denne tankegangen, koblet med et ustoppelig pågangsmot, som sørget for at City Nord så dagens lys i 1992. Den gamle drømmen hadde endelig blitt realisert. Bodø fikk et moderne kjøpesenter – dog etter lange og harde diskusjoner og harde kamper både politisk og organisatorisk.

Nødvendig vekst

Men det sluttet selvfølgelig ikke der. I kjent Sambo og Coop Nordland-tradisjon ble dette bare begynnelsen. For noe av det første dagens administrerende direktør Lars Arve Jakobsen oppdaget da han fikk jobben, var at City Nord måtte vokse.

For plutselig var eiendommene rundt senteret i spill. Det ble brått vinn eller forsvinn. Jakobsen og hans medarbeidere gikk dermed i gang med planer som var like dristige som de var fremtidsrettede.

Dagens City Nord er følgelig et resultat av en hinderløype hvor finanskriser, brann, politiske krumspring og knallhard konkurranse gjorde at det suksess ikke var en selvfølge. Men i dag, to store utbygginger senere, er City Nord bevist på at det nytter å kjempe, det nytter å ha pågangsmot. Og ja, i dag foreligger det nye planer om nye tilbud. 

Etableringen på Stormyra ble også startskuddet for det moderne Bodø. Det begynte med Glasshuset, tett fulgt av Nordlandshallen, badeland, Luftfartsmuseet, Luftfartstilsynet og en klar fortetting med høyere bebyggelse i sentrum – helt frem til Kulturkvartalet samt nye hoteller og boligprosjekter.

Empati og sunn drift

Historien til Coop Nordland er også beretningen om et fylke i vekst og stor endring. Med dype daler og høye fjell. En hendelse som viser hva som bor av handlekraft i Coop Nordland er det som skjedde i 1999. Da begjærte forbrukersamvirket i Vesterålen seg konkurs. En hele region ble rammet og 12 butikker var satt i spill.

Daværende Sambo kastet seg rundt og kjøpte hele porteføljen. Dessverre var det ikke liv laget for alle butikkene og det ble en tøff reise når man skulle dra rundt og fortelle hvem som måtte legge ned. Men det var en nødvendig hestekur som ble et tydelig bevis på hvordan du som en tung samvirkeaktør må ha både empati og en sunn forretningsforståelse.

God butikk

Dette er noe som har preget Coop Norland opp gjennom årene. Som daværende disponent Henry Baardsen kommenterte på 80-tallet, da de ble beskyldt for å drive for kapitalistisk:

– Dette er innvendinger vi hører fra tid til annen. Jeg er ikke med på den påstanden. Det er klart, det er å forvalte den kooperative ideen dårlig å drive ulønnsomt. Vi må tenke forretning i det vi gjør. Kanskje vil da noen mene at det sniker seg inn kapitalistiske elementer av og til.

Baardsen gjorde også oppmerksom på hvor viktig det var å drive en god butikk:

– Tanken er hele tiden den at vi skal drive virksomheten slik at medlemmene blir fornøyd.

Tanker den samme Baardsen gjentok i 1991, under 75-årsjubileumet:

– Om vi på enkelte områder er store, så er vi ikke så store at vi glemmer at vi er her for forbrukeren. Han skal like seg i våre butikker og det skal lønne seg for han å være kunde.

Konstant endring

Coop Nordland har alltid vært en organisasjon og en bedrift i konstant endring. De ti siste årene er et godt eksempel på dette, hvor omsetningen har økt med to milliarder kroner. Så er det ikke slik at vekst alene er et pluss, men Coop Nordland kan i tillegg skilte med resultater som har ligget i klassen flere hundre millioner per år.

Og om som ikke dette var nok, Coop Nordland har de siste årene klart å utvide nedslagsfeltet – nok en gang. Dette ved å få med butikkene på Sør-Helgeland, i tillegg til Grane og Hattfjelldal.

Hvilket bringer oss til nok et lite apropos. De historiske stedene. Som Sulis. Der er alt startet. For det finnes også et annet, lite sted. Som var viktig. Som fortsatt er viktig. Nemlig handelsstedet Kjerringøy. Et sted hvor butikken «Matkroken» slet. Men Coop Nordland så verdien av en butikk på historisk grunn. Derfor er «Matkroken» i dag en lykkelig del av Coop Nordland-familien.

Samfunnsansvaret

En annen rød tråd som har fulgt Coop Nordland fra Sulis og frem til i dag er et annet ord som begynner på S: Samfunnsansvaret.

For er det noen Coop Nordland heier på, så er det ildsjelene. De som er limet i lokalsamfunnet. De som tar initiativet, som roper ut: – Kom igjen da! Bli med her!

De som vet at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Du finner dem over alt. Sent og tidlig. Året rundt.

På en frossen grusbane en gråblek novemberkveld. I hallen en søndag formiddag. I soveposen på et hardt klasseromsgulv ei turneringshelg. Bak rattet på vei til og fra utallige treninger, øvelser og kamper. De står bak vaffeljernet, i pølseboden, ved sementblanderen, i garderobene og bak scenen. Egentlig alltid bak scenen. Den usynlige armeen som bemanner frivillighetens skyttergraver. Slik overlever idrettslaget, musikkorpset – ja, alt av aktivitet for barn og unge.

Og dette har Coop Nordland alltid støttet. Det handler om å gi noe tilbake. Vise at Coop Nordland er mer enn nærbutikken din, det er også en integrert del av nærmiljøet. Et fellesskap som vil være med på å skape bolyst.

Dugnads-folket

Og det finnes knapt noen som er i stand til å beskrive disse følelsene bedre enn Blåfrost-general Øivind Holthe på Rognan. Hans tanker om Blåfrost-festivalen er ordene som sier alt:

Noen ganger stanser det helt opp. Midt i en setning. Midt i et løft. Dugnadsfolket, de har sin egen intuitive pauseknapp. Det bare skjer. Alt stopper opp, vi ser på hverandre, smiler, og lukker øynene. Så trekker vi pusten, dypt, og holder den. For med øynene lukket kan vi høre den. Byggets egen symfoni. Kastevindene fra fjorden som får murveggene til å sukke, de gamle gassrørene som slår taktfast mot hverandre, slik orkesterdirigenten banker stokken mot notestativet. Bygget teller opp. Og langt der bak kan vi høre hammerslagene fra gamle verk. Og klappsalvene fra de nye. Sveiseapparatets siste stønn. Bassgitarens første drønn. Glidelåsen fra en skitten kjeldress, og svetteperlens fall på vokalistens mikrofon. Båter av stål som sklir sakte ut mot evigheten. Den uforglemmelige låten som sklir over i den neste.

For her inne. Her flettes alt sammen.
Det er bare å lukke øynene.
Lytte på historien.
Den synger tostemt.

De ville ha nikket bifallende, de gamle kooperatørene. Vel vitende om at sammen står vi alltid sterkere.

Det magiske ti-året

Når vi ser tilbake på historien til Coop Nordland, er det siste tiåret et eksempel på hva som kan skje når man bare vil det nok. Under ledelse av Lars Arve Jakobsen har konsernet tredoblet omsetningen fra én til tre tre milliarder kroner.

2010 ble som nevnt året da man fusjonerte med Coop Fauske. Ved inngangen til 2011 hadde konsernet 55 butikker og en omsetning på én milliard kroner. 

Og 2011 blir på mange måter et år som skal stake ut den videre kursen. Totalt ble det investert for rundt 214 millioner kroner og seks nye butikker ble åpnet. Utbyggingen av City Nord var den største investeringen som var foretatt i bedriftens historie. 10. november ble et av Norges største og mest moderne kjøpesentre åpnet. Omsetningen var på 1,3 milliarder kroner.

Store fusjoner

Seks år senere, i 2017, var gasspedalen tråkket i bånn. Dette ble året hvor Coop Nordland fusjonerte med tre andre samvirkelag. Coop Beiarn & Misvær, Coop Steigen og Coop Sør-Helgeland ble med fra 1. januar 2018. Dermed var man oppe i 85 butikker, 1.100 medarbeidere, 58.000 eiere og en netto omsetning på rundt 2,3 milliarder kroner.

2017 ble også året hvor man fikk historiens beste resultat, på 82 millioner kroner. Noe som var betydelig over budsjett.

Historiske tall

I 2019 omsatte Coop Nordland varer for over 2,5 milliarder kroner. I løpet av tolv måneder ble det også åpnet seks dagligvarebutikker og fem faghandelsbutikker. Årsresultatet i morselskapet ble 98 millioner kroner og 118 millioner kroner i konsernet. Igjen – historisk gode tall.

Hvilket bringer oss frem til i dag. 22. og 23. mars i 2022 ble det vedtatt fusjon mellom Coop Nordland og Coop Korgen.

Det betyr et selskap som vil få en nettomsetning på rundt 3,15 milliarder kroner, ha 87 butikker, 70.00 medeiere og 1.350 medarbeidere.

– Dette er tall som forplikter. Det er en størrelse som fører til et stort ansvar, sier administrerende direktør Lars Arve Jakobsen.

For nå kommer det grønne skiftet og der skal Coop Nordland være en spydspiss. Det handler om den evige balansen mellom arven fra Sulis og en konkurransedyktig bedrift som skaper sikre arbeidsplasser.

Sirkelen er sluttet, men for Coop Nordland handler det kun om én ting:

Lokal verdiskaping basert på bærekraftige verdier.