Redd maten! 10 tips mot matsvinn
Visste du at vi i Norge kaster nesten 85 kilo spiselig mat per innbygger hvert år – til sammen 450 000 tonn? Matindistrien har et stort ansvar her, men overraskende nok står husholdningene for hele 48% av matsvinnet. Faktisk kaster vi én av åtte bæreposer som blir med hjem!
Heldigvis har vi nå fått en internasjonal merkedag mot matsvinn, og de siste årenes fokus på problemet har heldigvis effekt: Matsvinnet synker, sakte men sikkert.
Vi har fortsatt en lang vei å gå, men kampen mot matsvinn kan heldigvis både smake godt og føles enda bedre.
Slik blir du en matredder!
Få oversikt over kjøleskapet! Plasser matvarene etter type: Pålegg på én hylle, meieriprodukter og egg på en annen. Sett av en egen hylle til matvarer som snart går ut på dato.
Istedenfor å spørre deg selv om hva du har lyst på til middag; sjekk kjøleskapet og se hva du har. Kanskje restene fra gårsdagens middag kan varmes opp eller forvandles til noe helt annet? Let frem gode oppskrifter basert på byggeklossene du har i skapet.
Unngå å handle på tom mage, og skriv alltid handleliste.
Bygg en rutine rundt ukentlig storhandling, og planlegg måltidene en uke frem i tid. Det sparer deg for både tid og penger, og det blir enklere å sette opp en variert meny som funker for hele familien. Når dere har en plan for alt dere kjøper, kaster dere mindre.
Sjekk alltid utvalget i «billigdisken» på ditt lokale supermarked. Her kan du gjøre et kupp ved å redde mat som holder på å gå ut på dato. Bare tenk over hva du kan bruke dem til, så de ikke blir dårlige i ditt eget kjøleskap isteden.
Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag». Sistnevnte gjelder gjerne fisk og kjøtt, og bør tas på alvor med av hensyn til bakterier. De fleste andre matvarer, fra pasta og ris til egg og melk, holder seg lengre enn «best før»-datoen; spesielt når de er uåpnet.
Bruk sansene – lukt, smak og se an konsistensen før du kaster noe! Småsur melk egner seg forresten ypperlig til vaffelrøre.
Av all maten vi kaster, troner brød og bakervarer på toppen. Er du en «brødsnobb» som foretrekker dagsferskt brød, kan du løse problemet ved å fryse oppskåret brød som lett kan tines eller ristes. Tørt brød kan bli til arme riddere eller krutonger.
Frukt og grønnsaker er også særlig utsatt når det gjelder kasting, og tåler ikke så godt frysing. Unntaket er bananen, som holder seg ypperlig i fryseren, og er egnet til smoothies, bananbrød eller «nice cream» - en vegansk softis laget av frosne bananer. Husk bare å skrelle bananene før de fryses, ellers er skallet nærmest umulig å få av.
Last ned appen «To Good To Go» og se hva som finnes av spennende matvarer som trenger å reddes nær deg!
