Gjenbruk ligger i ryggmargen
- Vår verden var ikke så full av ting. Fant vi noe i fjæra, så var det en skatt.
Foto: Nadia Norskott
Det er enkelt å hente Heidi Zakariassen (65) tilbake til de årene som har lagt hele grunnlaget for de verdiene hun har valgt å ta med seg inn i eget voksenliv, for så å gi videre til sine fem barn og 9 barnebarn. I dag bor hun i huset hennes bestefar bygde med egne hender på Aspenes i Sørfold, og som hun sier det:
– Ungene mine ville vite hvor lenge jeg har tenkt å bo her. Jeg svarte at de skal få en ny oppdatering når jeg fyller 80.
Huset har fått en solid oppgradering, tak over hodet må man jo ha. Men kjellervinduene ble behørig plukket fra hverandre, kittet og malt på nytt.
– Å ta vare på dem gav en god følelse av tilhørighet.
Verdier
Heidi er yrkesaktiv, og bidrar gjennom bedriftsutvikling til at andre får utvikle sitt potensial. Hun har blant annet lang fartstid i Start Opp Salten, programmet som har kick-startet mange kreative innovatører.
Kanskje var det i fjæra på Aspenes at motivasjonen til å ta det man har, for å omgjøre det til noe nyttig og morsomt, tok springfart. Alt mulig enten var en leke, eller kunne bli til en leke.
– Da jeg skulle finne ut hvem jeg selv var, og hvilke verdier som er mine, var jeg preget av å ha vokst opp i en gjenbruks – og nøysomhetskultur. De voksne rundt meg kunne absolutt alt. De laget det de trengte, fikset og reparerte. De sparte på mye, men det ble aldri overfylt fordi vår verden ikke var så full av ting, sier Heidi ettertenksomt.
Foto: Nadia Norskott
Bra nok
I dag er «bra nok» et mantra i hverdagen. Klær og sko som skal vare lenge, blir kjøpt nytt. At det lønner seg, er ytterjakken fra et kjent merke et godt eksempel på.
– Glidelåsen er nå skiftet for tredje gang, sier hun. Ellers er hun glad i å arve og gå på loppis. Sirkulasjon, det er et ord hun liker.
– I huset mitt har jeg kun to stoler som er kjøpt nye – på salg. Ellers er møblene enten arvet eller kjøpt brukt. Jeg bor mer enn jeg pynter, kan man si.
Høste, plukke, tørke
Heidi kan mye. Denne typen håndbåret kunnskap gir frihet, mener hun, frihet til å skape det du vil, frihet til å klare seg med mindre. Hun stopper eller «strikker i» hullete ullsokker, fikser og ordner. Men aller best liker hun å være ute.
Høste, plukke, tørke. Viktige og riktige ord for sjølbergeren, som trives med bærbøtte eller soppkurv i hånda. Hele 70 kilo bær ble det sist år, og syltetøy, saft og gele deles rundhåndet ut til familie og venner. Hun sår grønnsaker på friland eller kjøper småplanter. Og fisken – den kommer selvsagt fra fjorden.
– Å kjøpe mat for å kaste, det har jeg helt sluttet med. Jeg tar alltid utgangspunkt i det jeg har i huset, og lager mat ut fra det. Med grønnsaker i huset er jeg aldri fri for mat, sier hun.
Til og med sin egen vin setter hun, og veden, ja den kommer fra egen skog. To motorsager har hun slitt ut, nå er hun på den tredje. Den gamle vedkomfyren på kjøkkenet var et bruktfunn, her fyres det daglig gjennom vinteren.
– «Nu e vi berga», sa de gamle når uthus, hus og kjeller var fylt opp med naturens gaver. Den følelsen kjenner jeg sterkt på i dag også, sier Heidi. Hun er ikke bekymret for at lavere forbruk skal gå ut over næringsliv og samfunnsøkonomi.
– Vi må bare bli flinkere å lage næringer som tar vare på, i stedet for å ødelegge.
Heidis hverdagstips:
Gjør det til et prinsipp at mat ikke skal kastes
Planlegg ut fra det du har i huset
Å dyrke i det små kan gi stor gevinst
Overmodne bananer? Lag banankake
Appelsin eller fiken til overs? Lag marmelade
Epler som har sett sine beste dager, blir eplekompott
Hjemmelaget syltetøy er topp som dessert
Kjøp dyrt når det skal vare – og reparer når det er mulig
Foto: Nadia Norskott
